den tause kampen

Nylig overleverte jeg verket «Den Tause Kampen» til min kjære venn Terje Tysland.

Han så det på pop-up-utstillingen min som ble holdt i oktober, og klarte ikke helt å slippe taket.

Det skulle han ha. Bildet ble hengende igjen i tankene hans som en skygge han måtte følge.

Terje kjente seg igjen i uttrykket – i uroen, i mørket, i det som lå bak.

Nå skal det henge i studioet hans, som en stille påminnelse om at livet kan være jævlig brutalt og nådeløst.

Men uansett hvor mørkt det blir, finnes det alltid andre som bærer en enda tyngre last.

Det gjorde noe med meg å høre det.

Den stille kampen jeg bar, var ikke bare min likevel.

Kunstnere er ofte følsomme.

Vi som skaper, bærer ofte mer enn vi viser.

Og på vårt mest sårbare, skaper vi gjerne det sterkeste.