30 × 30
Da de fant ham, trodde alle det verste.
Han kom drivende inn fra havet i en liten robåt uten navn. Nakne hender. Slitt sydvest. Et ansikt som så ut til å ha mistet kampen mot både været og livet for lenge siden.
Barna gjemte seg bak foreldrene. Voksne låste dørene.
Det gikk rykter om smugling. Om forlis. Om et liv ingen burde spørre for mye om.
Ingen spurte heller.
Så en høstnatt kom uværet.
En etter en mistet båtene retningen, og da mørket var som tettest, var det den fremmede som tok styringen. Han kjente hver grunne, hver strøm og hvert skjær uten å bruke kart. Før morgenen kom, hadde han loset alle trygt i havn.
Før noen rakk å takke, var han borte.
Det var først da de oppdaget at han hadde etterlatt seg den eneste matpakken han eide til den minste gutten om bord.
Siden den dagen kalte ingen ham den svarte losen lenger.
Bare losen.
Verket er malt med akrylmaling på plate over en collage av originale sider fra Fiskerens Venn fra begynnelsen av 1960-tallet. Det grove uttrykket er bevisst – et ansikt som inviterer til raske konklusjoner, men som viser at det ofte er historien bak som betyr mest.
30 × 30
Da de fant ham, trodde alle det verste.
Han kom drivende inn fra havet i en liten robåt uten navn. Nakne hender. Slitt sydvest. Et ansikt som så ut til å ha mistet kampen mot både været og livet for lenge siden.
Barna gjemte seg bak foreldrene. Voksne låste dørene.
Det gikk rykter om smugling. Om forlis. Om et liv ingen burde spørre for mye om.
Ingen spurte heller.
Så en høstnatt kom uværet.
En etter en mistet båtene retningen, og da mørket var som tettest, var det den fremmede som tok styringen. Han kjente hver grunne, hver strøm og hvert skjær uten å bruke kart. Før morgenen kom, hadde han loset alle trygt i havn.
Før noen rakk å takke, var han borte.
Det var først da de oppdaget at han hadde etterlatt seg den eneste matpakken han eide til den minste gutten om bord.
Siden den dagen kalte ingen ham den svarte losen lenger.
Bare losen.
Verket er malt med akrylmaling på plate over en collage av originale sider fra Fiskerens Venn fra begynnelsen av 1960-tallet. Det grove uttrykket er bevisst – et ansikt som inviterer til raske konklusjoner, men som viser at det ofte er historien bak som betyr mest.
