30 × 30
Det er alltid én.
Én som blir igjen på kaia når de andre drar hjem. Én som blir sittende litt lenger med pipa, litt lenger med tankene. Ikke fordi han har dårlig tid, men fordi han har lært at de viktigste svarene sjelden kommer når man leter etter dem.
Kanskje venter han på noen.
Kanskje venter han bare på neste flo.
Det er noe vakkert med mennesker som ikke har hastverk. Som lar vær og vind få snakke ferdig før de selv sier et ord.
Verket er malt med akrylmaling på plate over en collage av originale sider fra Fiskerens Venn fra begynnelsen av 1960-tallet. De gamle tekstene ligger fortsatt skjult under malingen – som minner ingen lenger leser, men som fortsatt er en del av historien.
30 × 30
Det er alltid én.
Én som blir igjen på kaia når de andre drar hjem. Én som blir sittende litt lenger med pipa, litt lenger med tankene. Ikke fordi han har dårlig tid, men fordi han har lært at de viktigste svarene sjelden kommer når man leter etter dem.
Kanskje venter han på noen.
Kanskje venter han bare på neste flo.
Det er noe vakkert med mennesker som ikke har hastverk. Som lar vær og vind få snakke ferdig før de selv sier et ord.
Verket er malt med akrylmaling på plate over en collage av originale sider fra Fiskerens Venn fra begynnelsen av 1960-tallet. De gamle tekstene ligger fortsatt skjult under malingen – som minner ingen lenger leser, men som fortsatt er en del av historien.
